Galleri

«Himmelrik!» sa Mika

I dag var det en av de skikkelig gode dagene, en av dem som gir lys i øynene og en kriblende følelse i magen når du tenker på den.
Vi soset rundt med hjertet først og ved i sekken.
Dette er det vi opplevde. Bli med oss, da vel:

Vi hilste på den største rotvelten vi vet om. Vi har døpt ham Vetle Rotmo.
Vi fant litt is med fint mønster.
Vi gikk under den hvite bro.
Vi løp om kapp mellom de blå merkene.
Vi fant flere broer å gå under.
Her, akkurat her, fant vi et helt fantrolig utastisk istappsted. «Himmelrik!» sa Mika, og ble stående å måpe.
Sjekk disse, da!
Det var til og med en ishule, med en frosset bekk inni.
Størrelsesforhold: Fire Mika til én istapp.
Is med hull.
Vi akte ned bakker vi akkurat hadde gått opp – flere ganger.
Vi hilse på han karen her – han er en treand, tror vi. Ganske sjelden.
Vi tente bål i ei grop som noen hadde varmet opp for oss. Perfekt.
Vi drakk kakao i Mummi-kopper.
Vi lagde snøengler. Og snøromper. Og snøhender.
Vi stoppet for å nye utsikten. Dette er Solbergvann.
Jammen fant vi ikke flere istapper!
Portrett med istapp 1.
Portrett med istapp 2.
Portrett med istapp 3.
Vi stoppet for å se på snøen som drysset fra trærne. Det tyder på at sola varmer 🙂
Vi diskuterte bæsj. Her har haren vært.
Vi øvde på lesing på et skilt vi kalte Elvis.
Vi så at mosen har begynt å våkne til liv på trærne, og at denne greina hadde en issnegle på seg.
Og så sneglet vi oss hjem over myra, varme om hjertet, litt kalde på tærne.

6 thoughts on “«Himmelrik!» sa Mika

  1. Fantastisk heldige Mika som får være med på slike turer og veldig fint at dere passer på alle istappene. -Og en ting vet jeg, og det er hvor den største rotvelta er.

    1. Vi trodde nok at du ville kjenne igjen rotvelta, ja! Og vi er heldige som får være med Mika – han er en observasjonens mester 🙂

  2. Så fine bilder! Jeg vet ikke hvor rotvelta er. Men jeg skal prøve å finne den. Det er bra dere tar bilder av istapper, de finner man ikke igjen neste år.

    1. Tusen takk! Vi kan gi deg et hint om rotvelta – den er ikke så langt unna Unnarennet. Og istapper lar vi oss fascinere av hvert år – de er naturens skulpturer, og de forandrer seg hele tiden 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.